SKOGEN BOLIGSAMEIE
 
 

Tips om vedlikehold

Innhold:

Denne siden inneholder følgende temaer:
(Klikk på lenke for å navigere til ønsket tema).

Utvendig beis

Veggen vaskes først. Unngå høytrykkspyling, da dette kan skade veggen både på innsiden og utsiden. Hvis det er antydning til sopp, behandles veggen med soppmiddel i samsvar med bruksanvisningen.

Malingstype: Oljedekkbeis, f.eks. Jotun Drygolin. Evt. oljebeis på lister, rekkverk etc.

Lister, rekkverk etc.: Oljedekkbeis: Brunsvart, standardnr. 0734 (8501-G90Y). 
Evt. oljebeis: Antikkbrun, standardnr. 0527 Nodest. Fargekode: Klar base, SS072, OK008, rødbrun014.

Veggene beises i en av basisfargene. Det går ca. 10 l maling til leiligheter på 2 og 3 etasjer. Hver rekke har valgt en farge på forsiden og en farge på  baksiden. Disse fargene kan ikke endres uten at alle i rekken er enige, og endring til Engelsk rød på fremsiden (mot Sørkedalen) kan ikke gjøres uten godkjenning av sameiermøtet.  Seksjonene som har felles inngang i grupper på seks (C-boligene), skal alle ha den grønne fargen på sin verandavegg.

Basisfarger:

  • Grønn. Fargekode: 7310-G57Y 0745
  • Engelsk rød. Fargekode: FS036.5, HT006.5, RB169, SS002
  • Tømmer(brun). Fargekode: C-base, HT001, OK124, RB054, SS064
  • På muren (med en gulaktig farge) benyttes en maling som heter Stocolor Crylan. Dette er en spesialmaling. Den finnes i 15 liter med følgende koder på: 136 0015100 0267-001. Dette er en spesialmaling for mur. Det må ikke brukes annen maling på muren.

Det bør ikke brukes høytrykksspyler i steden for vanlig kost og vann med husvask. Det er kun overflaten/eksisterende beis på trepanelet som skal rengjøres før ny beis påføres. Det er særdeles viktig at treverket er rent og tørt. En høytrykksspyler, avhengig av vanntrykket, vil presse vann inn i materialet og det må tørke ut før beising. Dersom det er fukt i trevirket når det beises vil vann presse seg ut gjennom beisen og forringe hele hensikten med prosessen.

Jernia på Røa har fargene i sitt register (muligens med unntak av Stocolor Crylan). Også Jernia Vinderen har fargene i sitt register. Ved bruk av fargekodene kan malingen imidlertid kjøpes i alle fargehandler som har en Jotun blandemaskin.

Markiser

Opprinnelig var det lagt opp til at markisene i sameiet skulle ha et enhetlig preg, på den måten at man på hvert plan hadde markiser i en og samme farge. Dette har naturlig nok “glidd ut” i årenes løp, og markisene gir ikke lenger noe ryddig visuelt inntrykk enkelte steder. Husordensreglene sier ikke noe om dette temaet, men beboerne oppfordres til ved nyanskaffelser å velge markisefarge og mønster som harmonerer med naboenes markiser.

Behandling av balkonggulv

Balkongplatene i sameiet består av prefabrikkerte plateelementer med oppheng på  betongkonsoller og stålprofiler mot gavlvegger (med unntak av tre hus, som har balkonger  støpt ved oppføringen av huset). Oversiden av balkongplatene er opprinnelig ubehandlet,  mens undersidene og forkantene er malte.

Vedlikehold av terrassegulvet inklusive rekkverk er i henhold til sameiets vedtekter den 
enkelte sameiers ansvar, mens konsoller og overgang mellom konsoll/gavlvegg og 
balkongplate er sameiets ansvar. 

Vår bygningstekniske konsulent anbefaler at alle balkongplater som fortsatt har ubehandlet 
overside (terrassegulv), gis en tett og slitesterk overflatebehandling. Dette betyr enten maling 
eller fliser. Følgende gjelder for disse alternativene:

Maling: Bruk to-komponent epoxy-maling
Flislegging: Det må påføres membran mellom gulv og fliser. Her anbefales en teknisk godkjent membran på rull, som kan legges på balkongen (med oppbrett langs veggen) og flisene kan limes direkte på denne membranen. Produktet heter Protan G 1.5 Terrassemembran og er beskrevet i TG 2530: http://tjenester.byggforsk.no/prodok/ntg/dok/2530/2530g.pdf (inkl. kontaktinformasjon). Frostsikre fliser må benyttes. 

Uavhengig av materialvalg for overflatebelegg på balkongene, må overgangen mellom 
balkongplaten og fasadeveggen kontrolleres for mulig lekkasje og beskyttes med membran, fuging og/eller beslag. Terskelhøyden under balkongdørene er relativt liten og blir enda mindre ved flislegging, og det er derfor ekstra viktig at dette kontrolleres. Evt. lekkasje vil gi vann inn i veggen i etasjen under.

Armaturer og røropplegg

De opprinnelige armaturene, av merket HANSA, bør skiftes. Det har vært en del skader som 
følge av lekkasjer fra disse, spesielt på kjøkken. Årsaken er ofte slitasje på røret fra kranen og 
ned til det permanente røropplegget. Det anbefales å benytte standard armaturer fra kjente 
leverandører, siden disse normalt vil være lettere å reparere. 

Sameierene må selv dekke egenandel på forsikring ved vannskader forårsaket av de 
opprinnelige armaturene.

Ved oppussing av bad og kjøkken bør en få rørlegger til å sjekke røropplegget for vann og 
vurdere å skifte dette til et moderne "rør-i-rør" system.

Ved skifte av boligens stoppekran må hovedstoppekran for en hel sone i sameiet stenges. De andre sameierne som berøres av en slik avstengning, må varsles i rimelig tid, dvs. en dag før eller mer.

OBS! Sameiets hovedstoppekraner er stort sett plassert svært utilgjengelig. De fleste befinner seg under boligene, og av sikkerhetsmessige årsaker er dette området avlåst. Kranene kan være plassert på en slik måte at man må klatre, og de kan f.eks. være skjult i overkant av bjelker, slik at de er vanskelige å finne. Dette gjør at beboer må påregne ekstra kostnader for avstengning av vannet. Styret anbefaler at det tas kontakt med rørleggerfirmaet Ing. Knut Larsen AS dersom det er behov for hjelp med dette. De har nøkkel for å komme til og kjenner til hvor de forskjellige stoppekranene befinner seg.

Ventilasjon/takvifte

Merk spesielt:
Den enkelte sameier har selv ansvar for vedlikehold av ventilasjon og reparasjon eller skifte av takvifte. Ved slikt arbeid må en sørge for at take blir tett etterpå, ved å få utbedret eventuelle skader, ved bruk av kvalifiserte fagfolk (taktekker).


Alle boligene er utstyrt med mekanisk avtrekksanlegg (opprinnelig av type Indola CVD-350). Dette anlegget består av en vifte/motor på taket, avtrekkshette over komfyren. Denne skal ikke ha egen vifte!

Videre består anlegget av ventilasjonsrør gjennom boligen, med avtrekk på alle bad.

Vifte/motor, på taket og kjøkkenhette UTEN egen vifte

Viften på taket har flere hastigheter og styres fra bryterpanelet på avtrekkshetten over komfyren. Hetten er utstyrt med servicebryter. Denne bryter strømmen til hele anlegget og må kun slås av ved rengjøring og skifting av pærer i 
avtrekkshetten.

For normal bruk av anlegget gjelder følgende:

  1. Anlegget bør gå mest mulig i minimumsstilling, da det ellers oppstår kondens i 
  2. kanalene og huset kan få skader. Viften kjøres på høyere hastighet etter ønske og 
    behov (for eksempel ved matlaging og dusjing).
  3. Spalteventiler over vinduene skal stå åpne året rundt. Dette er nødvendig for at ventilasjonsanlegget skal fungere tilfredsstillende. Dersom spalteventilene stenges, 
    vil frisk luft trenge inn andre veier. Spalteventilene bør rengjøres (for eksempel 
    støvsuges) med jevne mellomrom.
  4. Den opprinnelige avtrekkshetten over komfyren er utstyrt med et fettfilter som
  5. kan tas av for rengjøring. Det anbefales å vaske filteret og hetten med
    oppvaskmiddel med jevne mellomrom. Avtrekkshette og motor kan skiftes ved behov.


Søran AS
Søran AS (telefon 67 06 40 60 eller e-post: post@soran.no) kan kontaktes for spørsmål om bytte av takvifte/avtrekkshette.
  • Den enkelte sameier kan bestille og bekoste befaring/vurdering fra Søran. Pris er ca. kr 2 000,- + mva.
  • Priser på bytte av takvifte er ca. kr 9 000,- + mva.
  • Pris på bytte av både vifte og ventilator er fra ca. kr 15 000,- + mva. (pris avhengig av om en skal ordinær ventilator eller dyrere hetter av stål eller kobber).

Filteret til den opprinnelige avtrekkshetten er gått ut av produksjon. Alternativt kan man benytte en type fettfiltermatte som klippes til, f.eks. "SCANPART fettfilter til kjøkkenventilatorer" fra Scanor.

MERK ved skifte av vifte og oppussing av kjøkken:
Styret har fått flere klager på matlukt fra naboer. Felles for disse sakene er at beboer (som regel under) har pusset opp kjøkkenet og byttet viften over komfyren med en vifte som dytter luft oppover, og viften på taket som sugde er koblet fra. Dette går ikke! De fleste dyttevifter er laget for å flytte luften 2-4 meter. A-boligene har en luftekanal på 7-12 meter, dermed blir luften ”stående” i kanalen. Når kanalen i tillegg er laget for sug og man i stedet dytter nedenifra, lekker de, med luktproblemer som følge. Sugeviften på taket er dessuten ansvarlig for utluftingen fra bad. Har man koblet den bort risikerer man fuktproblemer på badet. Man kan her risikere at forsikringsselskapet ikke vil dekke skaden da man selv er skyld i den. Sugeviften på taket må beholdes. De som har satt inn en dyttevifte må bytte tilbake til sugevifte!

Yttedører

Det er mulig at original ytterdør er produsert av Ji-Te AB (nå JELD_WEN).

Tips: Sjekk om det står noe i bakkant av din dør. Lenke for kontaktinformasjon til Swedoor finner du her:

http://www.swedoor.no/

Vinduer

Det er fornuftig å smøre boltene på vinduene med jevne mellomrom. Da vil vinduene være enklere å åpne/lukke, og de vil vare lengre.

Dette gjøres ved først å vippe vinduet inn, dvs. at øverste delen av vinduet er åpent. Så vrir man håndtakene på sidene av vinduet ned, slik at boltene titter frem fra vindusrammen i overkant av vinduet. Disse smøres med hvit vaselin. For å få smurt den siste bolten lukkes vinduet og åpnes inn i rommet. Ved å vri håndtaket i nedkant av vinduet ned, kommer denne bolten ut på siden av vindusrammen.

NorDan har levert mange av vinduene på Skogen (se http://www.nordan.no for gode tips). Telefonnummer til NorDan AS er: 23 28 72 00.

Tetningslister:
Tetningslister har en levetid på ca 8 år. Lister må ikke overmales for da blir tetningseffekten dårligere/borte.

For kontaktinformasjon til håndverkere: Se håndverkere.

Peis og piperør/skorstein

Utskifting av peis må meldes til Brann- og feieretaten. Dersom du foretar utskiftingen selv, vil du selv måtte bekrefte at arbeidet er gjort i samsvar med gjeldende regelverk. Dersom du benytter et firma til å utføre utskiftingen, vil de normalt kunne gjøre jobben med å melde dette til Brann- og feieretaten. Du skal da få noen papirer tilbake fra firmaet som utførte jobben, som bekrefter disse tingene. Det er uansett ditt ansvar å sørge for at arbeidet er fagmessig utført i samsvar med gjeldende regelverk.

Utskifting av piperør/skorstein må meldes til Plan- og bygningsetaten. Det er ikke noe i veien for at du skifter ut piperør/skorstein når dette blir utført av kvalifiserte fagfolk og fremstår visuelt uendret sett utenfra.

Luktproblemer

Problemer med lukt kan ha flere årsaker, men en vanlig årsak er at vannlåsen ikke er fylt. I slukene er det en vannlås. Den fungerer som en ventil som hindrer lukt fra kloakken å slippe inn i seksjonen, og fungerer ved at avløpsrøret er formet som en liggende S. Det vil si at det er laget en bue på røret slik at det hele tiden er fylt med vann på ett punkt. Derved blokkerer vannet for at lukt kan komme opp, mens vann likevel kan renne ned.

Ofte kan derfor luktproblemet løses ved å helle vann i sluk der dette har fått tid til å tørke opp, noe som skjer nokså raskt om sluket ikke regelmessig blir benyttet.



Arnulf Øverlands vei 81-282
Redaktør for sidene til Skogen boligsameie: Stig Harry Olsen.   Send gjerne en epost til stig (æt) skogen.info
- se også oversikten over styremedlemmene og ansvarsområder